Bli venn med din apekslokator
Stoler du egentlig ikke på den nyinnkjøpte apeksmåleren som nå står så fint i skapet? Ta den frem! Det tar litt tid å stole på en du ikke kjenner, men når først tilliten er der, kan du ikke leve uten! Tenk over dette når du nå tar apekslokatoren din ut av skapet:
- Målingen er først reell når filen nærmer seg den apikale del av kanalen. Fra ditt initiale røntgenbilde vet du en omtrentlig avstand til foramen apikale. Før filen ned i det område hvor du vet foramen apikale er, og du ser at apeksmåleren viser stabile målinger.
- La det være samsvar mellom størrelsen på filen og diameter på rotkanalen. Hvis du bruker for liten fil i en stor kanal, vil du kunne få unøyaktige målinger. Filen skal «sitte» litt i kanalveggene.
- Pulpa-kammeret må være tørt: Hvis du arbeider med en tann som har flere røtter og har gjort klar flere av røttene, bør du passe på at det ikke flyter blod/saliva/irrigasjonsvæske fra den ene rotkanalen til den andre. Væsken vil lede strøm, og du får en elektronisk kortslutning fra den ene kanalen til den andre. Det du måler, blir en parallellkobling av to eller flere kanaler!
- Isoler gamle fyllinger og eventuelle kronekanter med en bomullspellets eller lignende. Du kan du få feilmåling hvis elektroden komme i kontakt med metall.
- Leppeelektroden må ha god kontakt med mucosa. Etter sterilisering bør du tørke/gni leppeelektroden godt med en papirserviett eller lignende, slik at du sikrer god kontakt med oral mucosa.
- Oblitererte kanaler: kanalen må først gås helt opp, deretter kan man benytte apeksmåleren.
- Apeks i sinus: Ved behandling av røtter i 1. molar OK (og noen ganger også 2. molar) bør man huske at apeks kan være i bihulen. Hvis «hinnen» rundt foramen apikale brister (første gang filen penetrerer den), vil du ikke lenger få noen måling. Ettersom spissen på filen da «står i løse luften» er det ingen ting som leder strømmen i kretsen, og du får ikke noe måleresultat.
